Forskningen bak HERO-metoden
Psykologisk kapital består av fire utviklingsbare ressurser: håp, mestringstro, robusthet og optimisme. Men hva betyr de i arbeidslivet? Kan de trenes? Og hvilken betydning har de for ledelse og samarbeid? Her er hva forskningen forteller oss.
Les mer om de fire ressursene
Spørsmål og svar om forskningen
Fordi den henger sammen med hvordan vi har det, hvordan vi presterer og hvordan vi møter andre.
En metaanalyse av 51 utvalg med til sammen 12 567 ansatte fant positive sammenhenger mellom psykologisk kapital og jobbtilfredshet, psykisk velvære, prestasjoner og hjelpsom atferd. Den fant også negative sammenhenger med stress, kynisme, intensjon om å slutte og kontraproduktiv atferd.
Dette er sammenhenger. De viser ikke at psykologisk kapital alene forklarer resultatene, men at ressursene er relevante både for den enkelte og for virksomheten.
Forskning: Avey mfl. (2011)
Ja. Kontrollerte studier viser at ressursene kan styrkes gjennom målrettet trening.
Håp, mestringstro, robusthet og optimisme er ikke faste egenskaper. Vi kan utvikle dem ved å arbeide med mål og alternative veier, skape mestringserfaringer, lære av motgang og trene på mer konstruktive måter å forstå utfordringer på.
En metaanalyse av 41 kontrollerte studier fant positive effekter av slik trening, også på trivsel og arbeidsprestasjon. En nyere metaanalyse av 40 studier med til sammen 4 207 deltakere fant enda større effekter, særlig på håp og optimisme. Effektene varierer med innhold og gjennomføring.
Forskning: Lupșa mfl. (2020), Loghman mfl. (2025)
Fordi ledelse krever kapasitet til å skape retning, bevare handlekraft og møte usikkerhet.
Ledere står ofte i krysspress mellom forventninger, behov og begrensede ressurser. Da trenger de håp for å finne veier videre, mestringstro for å ta fatt på krevende oppgaver, robusthet for å møte motgang og optimisme for å bevare et realistisk blikk på mulighetene.
Den største metaanalysen så langt, med 244 studier og over 96 000 deltakere, fant at høyere psykologisk kapital henger sammen med høyere arbeidsengasjement og mindre utbrenthet. Studiene gjelder ansatte generelt, også ledere.
Forskning: Loghman mfl. (2023)
Forskning tyder på det. Det skjer gjennom måten lederen møter, involverer og støtter andre på.
En studie av 79 politiledere og 264 medarbeidere fant en positiv sammenheng mellom ledernes psykologiske kapital og medarbeidernes prestasjoner. Sammenhengen gikk via medarbeidernes egen psykologiske kapital. En annen studie av 406 leder–medarbeider-par fant at sammenhengen mellom lederes og medarbeideres psykologiske kapital også varierte med opplevd rettferdighet i organisasjonen.
Dette er sammenhenger, ikke bevis for at lederens ressurser automatisk «smitter». Men det peker på at lederutvikling handler om mer enn lederen alene. Det handler også om hvordan lederens kapasitet kommer til uttrykk i samspillet med andre.
Forskning: Walumbwa mfl. (2010), Gojny-Zbierowska (2024)
Ja. Psykologisk kapital kan også være en felles ressurs i team.
Et team kan utvikle felles håp, mestringstro, robusthet og optimisme: tro på felles mål, opplevelse av at man kan lykkes sammen, og evne til å finne nye veier når utfordringer oppstår.
En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2026 fant positive sammenhenger mellom teamets psykologiske kapital og blant annet læring, innovasjon og prestasjoner. Forskningen på teamnivå er likevel mindre omfattende enn på individnivå, og funnene bør ikke tolkes som sikre årsakssammenhenger.
Forskning: Loghman mfl. (2026)
Psykologisk kapital utvikles i samspill med andre og påvirkes av betingelsene vi arbeider under.
Myndiggjørende og transformasjonsorientert ledelse har de sterkeste positive sammenhengene med medarbeidernes psykologiske kapital. På teamnivå er delt ledelse og ydmyk lederatferd positivt forbundet med teamets psykologiske kapital.
Det er derfor ikke nok å arbeide med individuelle ressurser alene. I HERO-metoden kombinerer vi utvikling av psykologisk kapital med trening i lytting, dialog og involvering, og med forståelse for de organisatoriske rammene.
Forskning: Loghman mfl. (2023), Loghman mfl. (2026)
Studier viser at trening kan gi målbare forbedringer, også på arbeidsrelaterte områder.
I en svensk pilotstudie fra 2026 deltok 50 yrkesaktive i et strukturert treningsprogram for psykologisk kapital, mens 50 inngikk i en ikke-randomisert sammenligningsgruppe. Programmet besto blant annet av kartlegging, målsetting, ferdighetstrening og oppfølging. Deltakerne viste større økning i psykologisk kapital og jobbtilfredshet, og større reduksjon i intensjon om å slutte.
Studien er liten og ikke randomisert, og har ikke langtidsoppfølging. Den gir likevel et konkret eksempel på hvordan målrettet utviklingsarbeid kan gi resultater i arbeidslivet.
Forskning: Sjöberg og Söderfjäll (2026)
Som grunnlag for praktisk trening i hverdagen, ikke som et løfte om bestemte resultater.
Vi bruker forskning om psykologisk kapital som utgangspunkt for øvelser og trening, og kombinerer den med kunnskap om ledelse, relasjoner og organisasjoner. I HERO Leadership arbeider lederne med egne mål og utfordringer, trener på konkrete handlinger og involverer medarbeiderne underveis.
Før- og etterkartlegging brukes til utvikling, individuell tilbakemelding og evaluering. Vi skiller mellom resultater fra andre studier og effekter av vårt eget program, som må dokumenteres gjennom egne undersøkelser.
Forskningen over dokumenterer kunnskapsgrunnlaget vi bygger på. Den er ikke en effektmåling av HERO Leadership.
Kilder
- Luthans, F., Youssef, C. M., & Avolio, B. J. (2007). Psychological Capital: Developing the Human Competitive Edge. Oxford University Press.
- Avey, J. B., Reichard, R. J., Luthans, F., & Mhatre, K. H. (2011). Meta-analysis of the impact of positive psychological capital on employee attitudes, behaviors, and performance. Human Resource Development Quarterly, 22(2), 127–152. https://doi.org/10.1002/hrdq.20070
- Lupșa, D., Vîrgă, D., Maricuțoiu, L. P., & Rusu, A. (2020). Increasing psychological capital: A pre-registered meta-analysis of controlled interventions. Applied Psychology, 69(4), 1506–1556. https://doi.org/10.1111/apps.12219
- Loghman, S., Quinn, M., Dawkins, S., Woods, M., Sharma, S. O., & Scott, J. (2023). A comprehensive meta-analyses of the nomological network of psychological capital (PsyCap). Journal of Leadership & Organizational Studies, 30(1), 108–128. https://doi.org/10.1177/15480518221107998
- Loghman, S., Ramirez-Perez, M., Bohle, P., Newman, A., & Dawkins, S. (2026). Collective psychological capital: A systematic review and meta-analysis of studies adopting the Psychological Capital Questionnaire. Australian Journal of Management. https://doi.org/10.1177/03128962261475806
- Sjöberg, A., & Söderfjäll, S. (2026). Enhancing psychological capital (PsyCap) to improve job satisfaction and retention: A pilot intervention study. Industrial and Commercial Training, 58(3–4), 180–194. https://doi.org/10.1108/ICT-06-2025-0075
- Gojny-Zbierowska, M. (2024). When there is no justice, we need an old HERO. The trickle-down effect of psychological capital: The moderating role of organizational justice and leaders' age. Frontiers in Psychology, 15, 1256721. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2024.1256721
- Walumbwa, F. O., Peterson, S. J., Avolio, B. J., & Hartnell, C. A. (2010). An investigation of the relationships among leader and follower psychological capital, service climate, and job performance. Personnel Psychology, 63(4), 937–963. https://doi.org/10.1111/j.1744-6570.2010.01193.x
- Loghman, S., Ramirez-Perez, M., Bohle, P., & Martin, A. (2025). A comprehensive meta-analysis of the impact of intervention programmes on psychological capital development: Post-intervention and longer-term effects. Personnel Review, 54(1), 106–129. https://doi.org/10.1108/PR-10-2023-0854
- Caniëls, M. C. J., & Stynen, D. (2022). The role of the leader in fostering employee resilient behaviors: A multisource, longitudinal study. Journal of Occupational and Environmental Medicine, 64(12), 985–993. https://doi.org/10.1097/JOM.0000000000002652